Norge, oljeinntekter og verden

Mange nordmenn har meninger om hvordan vi best kan anvende oljeinntektene. Sverre Andreas Danbolt har flere ganger vært i Aftenposten med ønske om å gi bort pengene. Nå kritiserte han meg fordi jeg gjerne ville se at vi også investerte noen av disse midlene i varige verdier her i Norge – slik som veier, jernbane, sykehus og utdanning. Pussig nok kom det samme dag en melding fra NTB som fortalte hvordan Norge fikk skryt for sin innsats mot hiv og AIDS internasjonalt; mens vi får kritikk fordi vi gjør minimalt for å hjelpe hiv-smittede og AIDS-syke her i landet – altså helt i Danbolts ånd. Egentlig er det ikke så pussig likevel, for ukentlig skriver avisene om hvordan Norge taper på det ene området etter det andre. Mens andre land bygger opp infrastruktur, helsevesen og utdanningssystemer, så sparer vi oss til fant.

På nittitallet pleide høyresiden å sammenlikne oss med Albania; på tross av vår rikdom nærmet vi oss det fattigste landet i Europa, mente de. Etter tre år med rødgrønn regjering må vi nå gå utenfor Europas grenser for å finne land som utvikler seg så dårlig som Norge, Albania er gått forbi oss; de bygger veier og infrastruktur i en fart som vi bare kan drømme om. Fremdeles gjør vi det bedre enn for eksempel Zimbabwe, Nord-Korea og Burma, men hvis tankegangen til Sverre Andreas Danbolt skulle få fotfeste, er det ikke lyse tider for norske bilister, elever eller pleietrengende. Vi trenger slike fargeklatter som Sverre Danbolt, Erling Folkvord og Per Olaf Lundteigen, men fri og bevare oss for å leve i et samfunn hvor de virkelig har politisk makt, det vil bli et forferdelig økonomisk uføre. Danbolt vil gjerne gi bort noen hundre milliarder kroner til folk som fortjener det bedre enn norske innbyggere. Jeg vil minne om at norsk uhjelp har en begredelig historie; de siste ti årene har det dessverre kommet rapport etter rapport som viser at vår såkalte hjelp ofte er helt forfeilet. Den har støttet diktatorer, terrorister og korrupsjon og i mange tilfeller ført til at de fattige menneskene vi ønsket å hjelpe, nå er enda fattigere med vanskeligere kår og dårligere fremtidsutsikter enn om vi hadde kjøpt deres varer i stedet for å overøse dem med penger og konsulenter. Sverre A. Danbolt undertegner seg som naiv askeladd; personlig kan jeg tenke meg vesentlig sterkere uttrykk for å betegne en som har så liten respekt for ønsket til folk flest om at i hvert fall litt av oljerikdommen blir investert her hjemme. Det virker som om Danbolt ikke har fått med seg at absolutt alle oljepengene blir investert i utlandet og ingenting går til kommunikasjon, helsevesen eller skoler her hjemme i Norge.