Mange har påpekt hvor komplisert Norges pensjonssystem er, og de fleste som blir spurt forteller at de skjønner ingenting og vet ikke hvor mye de får i pensjon. Det kunne vært mye bedre, og flere eksperter på forsikring har forklart at det i all enkelthet kunne vært slik:
Dessverre så har vi ikke et slikt enkelt og oversiktlig system her i Norge. Det kommer av at de bestemmende myndigheter liker å lage byråkratiske, kompliserte og uoversiktlige systemer. De eksisterende pensjonssystemene er så dyre i drift at ytelsene må reduseres. Man kan sammenligne dem med bomstasjonene som politikerne oppretter, der går en stor del av innskuddet med til driften, og enkelte stasjoner er så ulønnsomme at det ikke blir noe overskudd i det hele tatt. Våre politikere har imidlertid vært fremsynte nok til å forstå at de selv må ha et bedre system, derfor har de egne regler slik at de raskt kan opparbeide seg en full, inflasjonsregulert pensjon (3 perioder – 12 år for en stortingspolitiker). Det er ganske avslørende at politikerne også har sine egne regler hvis de skulle bli arbeidsløse; de behøver ikke å gå på NAV og heve dagpenger slik som den gemene hop må, de kan gå år etter år etter år på ventelønn og etterlønn.
Dette ineffektive og dyre pensjonssystemet, samt politikernes gavepensjoner må naturligvis finansieres; derfor blir vanlige menneskers pensjon redusert med betydelige beløp hvert år. Den ordinære pensjonen blir underregulert i forhold til prisstigningen, pensjonister som bor sammen får redusert pensjonen sin, beløpet blir redusert med levealdersjustering og eldre arbeidsløse blir tvunget til å ta ut i pensjon i stedet for å gå på dagpenger til de blir 67 år.
- Når man starter sin arbeidskarriere oppretter man en (eller flere) pensjonskonto i et forsikringsselskap (eller bank eller fondsselskap). På samme måten som man nå oppretter bankkonti eller aksjesparingskonti.
- Gjennom hele arbeidslivet kan bedriften og arbeidstakeren sette inn penger på denne kontoen.
- Hvor mye bedriften setter inn er avhengig av den enkeltes arbeidsavtale. Hvor mye arbeidstakeren setter inn vil ofte være avhengig av livssituasjon; nygift, veletablert, ny bolig osv.
- Når man så pensjonerer seg (uavhengig av alder) vil man ha opparbeidet en garantert pensjon som utbetales hver måned resten av livet. Legg merke til at dette er en garanti fra en bank eller forsikringsselskap som må stå ved sine kontrakter, i motsetning til politikergarantier som ikke er verd noe.
Dessverre så har vi ikke et slikt enkelt og oversiktlig system her i Norge. Det kommer av at de bestemmende myndigheter liker å lage byråkratiske, kompliserte og uoversiktlige systemer. De eksisterende pensjonssystemene er så dyre i drift at ytelsene må reduseres. Man kan sammenligne dem med bomstasjonene som politikerne oppretter, der går en stor del av innskuddet med til driften, og enkelte stasjoner er så ulønnsomme at det ikke blir noe overskudd i det hele tatt. Våre politikere har imidlertid vært fremsynte nok til å forstå at de selv må ha et bedre system, derfor har de egne regler slik at de raskt kan opparbeide seg en full, inflasjonsregulert pensjon (3 perioder – 12 år for en stortingspolitiker). Det er ganske avslørende at politikerne også har sine egne regler hvis de skulle bli arbeidsløse; de behøver ikke å gå på NAV og heve dagpenger slik som den gemene hop må, de kan gå år etter år etter år på ventelønn og etterlønn.
Dette ineffektive og dyre pensjonssystemet, samt politikernes gavepensjoner må naturligvis finansieres; derfor blir vanlige menneskers pensjon redusert med betydelige beløp hvert år. Den ordinære pensjonen blir underregulert i forhold til prisstigningen, pensjonister som bor sammen får redusert pensjonen sin, beløpet blir redusert med levealdersjustering og eldre arbeidsløse blir tvunget til å ta ut i pensjon i stedet for å gå på dagpenger til de blir 67 år.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar