Lekkasjer av hemmelige dokumenter

I utgangspunktet skulle man tro at lekkasjer av taushetsbelagt informasjon er skadelig for landet og må straffes. Sjefredaktør Hilde Haugsgjerd har imidlertid en tankevekkende artikkel i Aftenposten, hvor hun peker på at disse lekkasjene kan tjene som en sikkerhetsventil i demokratiet og avsløre klanderverdige forhold. I en diktaturstat vil slike lekkasjer straffes med fengsel og ofte døden; dette skjer i Russland, Nord-Korea og Kina. USA har plassert soldaten som lekket dokumenter til WikeLeaks under militær straffeforfølgelse, selv om media over hele verden, blant annet Aftenposten har publisert deler av dette stoffet som både er aktuelt, bør publiseres, og som det ikke er noen sikkerhetsmessig grunn til å hemmeligholde. 

Tilsvarende forhold har vi her i landet. Statsråd Audun Lysbakken fra SV har prøvd å hemmeligholde korrespondanse mellom seg selv og den sosialistiske ungdomsorganisasjonen han bevilget penger. Slike makthandlinger som ”å hemmeligholde” eller ”journalføre i ettertid” er klanderverdige forhold som ofte bare kan avsløres ved lekkasjer. Det er derfor klart at media som føler sitt ansvar vil publisere informasjon om slike uhumskheter, samtidig som de ivaretar personvernhensyn i den grad det er nødvendig. Dette bør kunne skje uten at varsler eller journalister risikerer forfølgelse fra politiske eller juridiske instanser.